Centrostudibaresi.it

Tradizioni popolari baresi

Sanda Necòle

La fèsta barèse cchiù ggranne iève e iè cchèdde de e pe Sanda Necòle.
Da le prime de masce arrevàvene a BBare a la ppète le pelegrìne a mmorre. Venèvene da le vanne de l’Abbrùzze, da le vanne de Nabbue, da la Calàbbrie, da la Dalmàzzie, da la Rùsse e ttand’alde vanne. Tanne no stèvene le tomòble e mmanghe le pulmànne, com’a mò.
Tanne la viòle do paìse lore pezzìngh’a BBare se la facèvene che la petovì.
Le strate ièvene chiène de polve o de lote e le fendàne no nge ne stèvene percè l’Acquèdotte menì o quìnnece.
Le pelegrìne se mettèvene m-bìle da na vanne a ll’alde de la via nove e rrènza-rènze le mendrùne de vricce e o canàle addò scuàve l’àcque ca chievève da n-gìile, se la facèvene tappa tappe.
Candàvene la canzòne de Sanda Necòle: “Sanda Necòle va pe mmare,/ Va vestùte a marenàre./E ca vole la mendaggnòle, / Sanda Necòle tutte d’ore./ Allègre pelegrìne;/ Sanda Necòle av’a partì./ Allègre marenàre,/ Sanda Necòle va pe mmare.
Sanda Necòle iè d’argìinde;/ Va pe mmare e ammène u vìinde./ Va pe ttèrre chìine de sole,/ Sanda Necòle iè ttutte d’ore./ Allègre pelegrìne, ecc.
E,stasère u am’annùsce,/ Che le torce e che le lusce./ E meràdue quànd’è bbèlle,/ E ca iè Sanda Necòle./ Allègre pelegrìne, ecc.”
Come fernèvene de candà, decèvene razziùne e oggn’e ttande s’affermmàvene pe pegghià fiàte e nu picche de defrìscke. Stèvene chidde ca menèvene sope a le traiènnere che le capànne, che nu sacche de pannère, fettùcce coloràte, pènne tengiùte e fegùre de Sanda Necòle m-bbacce a le ngassciàte, m-bbrònde a le capèzze e a le fercèdde. Ièvene cheriùse a vedèlle, spègge le fèmmene ca pertàvene n-ganne le gollàne, na spèggge de scorze de canestrèlle cchiù ggrosse de le cozze de san GGiàgheme ca pe cchèsse se chiàmene, “cozze de le pelegrìne”.
Arrevàvene tutte arresenàte sotte a le capànne, muèrte de sènne. Le chidde cchiù n-zellènze scèvene a le m-bìite sop’a la chelàzze o che le pìite sop’o meràle de la martellìne. No mangàve cudde ca scève a staffòne pe ddà la strate o galessìire. Le traiènnere menèvene cu cavàdde assùle de sotte, che le paràte (cavàdde de sotte e u velanzìine) e che le rèddene (a ttrè cavàdde). Arrevàte nnanz’o llàrghe du Castìidde o nnanze e ddrète o Duìlie (addò stà mò la BBanghe d’Itàglie), le traiènnere scarecàvene tutte le pelegrìne.
Stèvene le galessìire ca scèvene a la tavèrne e stèvene chidde ca levàvene da sotte addò ame ditte. Annaruàvene le sdanghe e ddà mettèvene tènde.
Mò, tutte chisse mendaggnòle che le scicche recamàte, che le recchìine lènghe a le rècchie e che ccèrte fazzuèttùne coloràte n-gape, parèvene pròbbie criòse.
Chidde ca facèvene u vote, acquànne arrevàvene a la Basìleche, acchemenzàvene a camenà sop’a le scenòcchiere, se dèvene mazzàte che le catene sop’o spenàle o mettèvene la lèngue n-dèrre e la strascenàvene n-dèrre.
Fernùte de pregà, dèvene ngocch’e ccose o Sande e avèvene la bettìglie de la “Sanda Manne” e la fegùre.
Come assèvene ddà ffore aprèvene le fangòtte du sgranatòrie ca s’avèvene pertàte apprìisse e acchemenzàvene a sgranà, lassànne n-dèrre scorze de marànge e ccarte oggliàte a ttotta vì.
Ce ngocch’e pelegrìne tenève da fà nguàcch’e servìzzie, l’alde fèmmene se mettèvene attùrne pe non fà acchiamendà l’ècchie strànie, e la mendaggnòle cangiàve l’àcque all’auuì, lassànne nu picche de mbessìgghie n-dèrre. La notte la passàvene scettàte sop’a le marciappìite de la chièsie o sop’a na sègge de chidde bbone crestiàne de BBare vècchie, c’avèvene piatà de chisse povr’àneme de DDì.
Prime d’u uètte se facève na breggessiòne (se fasce pure iòsce).
Chèsse velève fà vedè come facèrne le marnàre barìse acquànne scèrne a pegghià l’òssere de Sanda Necòle uèttandasètte anne passàte u prime mellèseme.
Sop’a la varche pe iìnd’o paìse scève u quàdre de Sanda Necòle trate da le marnàre vestùte che na ggiùbbe de vellùte ggnòre, nu gelè de lana rosse che bettùne d’argìinde appennùte. Pertàvene calzùne de tèla bbiànghe che na fasse de sète, che ttande chelùre, strètte a le fiànghe.
Le sande devòte pò appecciàvene le lambàre de sop’a le logge e mettèvene (e mèttene angòre iòsce) le chevèrte de sète adamaschìne e le pannère.
A la matìne apprìisse, la stàddue, sop’a la bbase, assève da la chièsie e s’abbiàve o muèle vècchie. Apprìisse scèvene le bezzòche, biatèdde e pelegrìne. Drète menèvene do bbanne ca senàvene mò iùne e mò l’alde.
Non appèn’arrèvavene o muèle vècchie, da sop’o Fertìne sparàve u cannòne.
Sanda Necòle menève mettùte sop’a na parànze ca s’abbiàve a la vì du Felòscene, e ddà stève pezzìnghe a la sère.
Da ripa mare la ggènde acchiamendàve u va e vvìine de le varche che le pannère, ca scèvene pertànne crestiàne nnanze e ddrète a la parànze ca stève o llarghe.
Pe ttutte u Felòscene (addò iè mmò u Lungomàre) le crestiàne com’a le fermìche scèvene nnanz’e ddrète.
Le fèmmene che le vèste nove e le màsque se mettèvene pe la prima volde la pagghiètta toste e u costùme nève de zegrìne.
Trainèdde de necèdde l’Amèrghe (o la Mèrghe), de melengèdde, de gazzòse, de lepìne, vennèvene a balùffe.
Se vennèvene pure taràlle e zzùcchere, pannère de carte, celamèdde e le prime ceràse:
“Chiangìte peccenìnne, c’av’assùte la cerasèdde”.
Ndratànde sparàvene battarì e calcàsse e s’ammenàvene le pallùne a ll’àrie a ll’àrie.
A la sère s’appecciàvene le lambàre sop’a la parànze e ssop’a le varche e la breggessiòne a mmare se ne menève pe sscì addò iève partùte la matìne.
Da sop’o Felòscene le crestiàne camenàvene a la stèsse aldèzze de la parànze acchiamendànne come scève u rièndre.
Come Sanda Necòle ascennève n-dèrre, acchemmenzàve a sparà l’artefìggie e la breggessiòne s’abbiàve pe le strate. Le crestiàne da le logge, che le chevèrte de sète mettùte m-bacce a le renghìire, sfrenzuàvene le rose e le garìffene e nge l’ammenàvene acquànne passàve. La breggessiòne adderàve pezzinghe a la matìne apprìisse e fin’acquànne la stàddue menève mettùte sop’a la màghene a la “Chiàzza Maggiore” (Mercandìle).
Sanda Necòle pò aggeràve pe le strate e ddà pegghiàve terrìse ca la ggènde nge dève pe ngocch’e ggràzzie recevùte. Se decève e se dìsce:
“Sanda Necòle iè amànde de le frastìire”. Eppò:
“Quànne Sanda Necòle scì pe mmare,/ Sam Brangìsche nge ammenò u vìinde,/ L’àngeue se vestèrene a marnàre,/ Che ll’àcqua d’ore e le vèle d’argìinde./

Altri siti utili

Cerca nel sito