Centrostudibaresi.it

Tradizioni popolari baresi

U prime du u-anne

Come a ttutte le paìise du munne pure a BBare acquànne acchemenzàve u u-anne nève, la sperànze ca le uà hann’a passà,e la fertùne petève tezzuà a la porte, no merève mà.
Mò,« m-bbrèss’a m-bbrèsse », vedìme come vonne le cose m-mènz’a le crestiàne du pobble vàssce e a la prima dì du u-anne.
Pe cchèsse appezzàte le rècchie e stàdem’a sendì.
Le uaggnèdde vacandì come s’alzàvene, ammenàvene nu scarpòne m-mènz’a la strate. Ce cusse s’affermàve che la ponde a la vì de la porte de la case, velève dìsce ca non z’avèven’a spesà cudd’anne.
Ce pò u scarpòne cadève che la pònde a la vì de fore, allòre velève dìsce ca s’avèven’a spesà iìnd’o u-anne. Stève n’ald’use. Mbèsce d’ammenà u scarpòne, s’ammenàve na petròdde.
Ce passàve nu ggiòvene, u madremònie avev’a ièsse bbuène.
L’àlda cose ca se facève iève chèdde de levà do presèbbie u Bammìne ca stève iìnd’a la nache, nate a la notte de la Vesscìgghie.
A le tìimbe andìche u prime du u-anne iève scernàte de strène.
Tutte quànde le fadegatùre, servetùre, varvìire e vastàse e vastasìidde la scèven’a ffà.
Le uaggnùne de le fernàre ièvene cheriùse. Geràvene pe ccunde lore che na checòzze du vìirne m-brazze e decèvene:
“BBuènnì e bbuèn’anne / E bbuène prengìbbie d’anne”

Cèrte volde decèvene pure: “BBuennì e bbuèn’ore / E bbuène prengìbbie d’ore”.
Ma u cchiù de le volde, s’appresendàvene cercànne la strène decènne:
“BBuèn’anne”, e avàste, come pe ddìsce: “Te sta? Mène, sguìzze, ammùlle la pile!”.
U-accùnde pegghiàve la nichèlle (o “nichègglie”) o la dù solde e la feccàve iìnd’a la checòzze.
Ce chèdde c’avève avùte nge facève piacère non decève manghe gràzzie, percè tanne non z’usàvene tande mùggneue. Ce la strène iève pìcche, u uaggnòne du fernàre acchemenzàve a gastemà sotta lèngue e strata strate nge sfelàve la crone du resàrie, sènza dìsce o u-accùnde nè iàgghie e nnè fragàgghie.
La cère ca facève avastàve a ddìsce ce ccose tenève n-guèrpe.
Mò, tutte le merrìgghie pe sscì a ffà la strène da le parìinde, pegghiàvene nu marànge e sscèvene tutte nzìime a ddà u bbuène allègre e u bbuèn’anne. De le parìinde, ce mettève na cose e ccì mettève l’alde.
Però, sì le fernàre, sì le vastasìidde, ca le uaggnùne, prime d’assì da le casre, feccàvene lòre stèsse, iìnd’a la checòzze e iìnd’o marànge, terrìse d’argìinde, de nichègglie (e ” nichèlle”) pe ffà vedè all’àlde de nonn-èsse strìitte de pìitte e pe cchèsse d’ammullà assà e non ffà le carecchiàle.
Chìdde ca nom betèvene dà terrìse dèvene chiacùne, sckanatèddre, castaggnèdde avanzànde de Natàle.
Nu cande du prime du u-anne ca se candàve pure a le vattìsseme iève:
” Seggnòre, ce scernàte triombbànde / De lu vattìsseme de DDì annepetènde /
N-gìile nge stonne l’àngeue sande / E n-dèrre ca fiorìscene l’alemènde “.
Mò, tutte avèven’a stà che ll’ècchie apìirte percè tutte le cose ca seccedèvene la prime du u-anne avèven’a capetà arrète pe ttutte u rèste du u-anne.
Pe cchèsse com’acchemenzàve u u-anne nève le crestiàne assèvene m-mènz’a la strate cu piàtte de le maccarùne m-mane e che la fercìne ndretegghiàvene cèrte sorte de ciòffe de vremecìidde e mangiàvene che tutte l’allegrì, acchesì pe ttutte u-anne non avèv’a mangà u mangià.
Stèvene chidde ca come sparàve la menzannòtte du u-anne vècchie se facèvene acchià a chendà terrìse.
Tutte le fatìche acchemenzàte e ll’alde cose nom betèvene arremanì appennùte, avèven’a ièsse fernùte prìme ca u-anne vècchie fernève a senò iève na bbrutta scarògne. Ce pe chembenazziòne n-gocch’e ccose remanève sènza fernèsce, allòre se decèvene cèrte razziùne pe scanzà le uà.
Chìsse ièvene le ditte sóp’o mèse de scennàre:
“Scennàre sicche / Massàre rìcche”,
“Ce scennàre stà n-gammìse / Marze crèpe de rìse ».

 

 

 

Altri siti utili

Cerca nel sito